tag:blogger.com,1999:blog-321063602127585328.post8022969819014404584..comments2023-11-06T23:37:43.352+01:00Comments on Mitt og mine: NovemberÅsehttp://www.blogger.com/profile/08328404197820165858noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-321063602127585328.post-59092811073932500022013-12-02T15:19:43.323+01:002013-12-02T15:19:43.323+01:00Hei, Gunnvor! Så hyggelig, tross alt, at du stikke...Hei, Gunnvor! Så hyggelig, tross alt, at du stikker innom av og til. Ja, det går bra med oss, tida går og vi aksepterer livet slik det er. Selv om det dog en gang i blant, og plutselig som lyn fra klar himmel, er der igjen. Den vonde følelsen av savn og vemod. Alt vi må klare sjøl, du og jeg, alt vi ikke VIL kklare, men MÅ. For oss nærmer det seg 8 måneder nå, og jeg kjenner meg igjen i det du beskriver etter 2 mnd. Som du sikkert har lest, var vi på Montebello i sommer, med "likesinnede" med barn, det anbefales på det sterkeste. Selv om det er lenge til sommeren. Gir deg mailadresse igjen, om du vil: vskarsta@online.no.<br />Vi har en del til felles... Klem, Åse ElinÅsehttps://www.blogger.com/profile/08328404197820165858noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-321063602127585328.post-89334901901093588402013-11-30T23:01:11.875+01:002013-11-30T23:01:11.875+01:00Hei igjen. Nå har jeg vært enke i nesten 2 mnd... ...Hei igjen. Nå har jeg vært enke i nesten 2 mnd... Jeg tenker av og til at akkurat i dag føles det litt lettere...men så kjenner jeg etter at det faktisk ikke er lettere likevel, bare innbilning det... Vi har også hatt allehelgens-helg med opplesning av navn i kirken. Vi hadde da med minstejenta vår på 15 mnd, og det blei da en nesten lystig affære, i og med at hun ELSKER å springe fra både meg og storesøster på 7... I begynnelsen av november hadde min mann og kjæreste bursdag... Alt dette, pluss å slenge på en farsdag inni der også, har gjort at det har vært mye merkelige følelser og opplevelser de siste par mnd.. Hverdagen går vel sånn noenlunde ok, men jeg får meg liksom ikke til å rydde bort ting og klær som tilhørte min mann, og jeg spyr nesten av alle krefthistoriene vi leser og hører om bortimot hver eneste dag.Jeg har gått på et såkalt livslyst-kurs noen uker nå, og det er også for så vidt greit å møte andre som har mistet en ektefelle... Men helt ærlig? Av 23 kursdeltakere er den yngste 54 år, med voksne barn... Det er faktisk ingen andre som kan sette seg inn i min situasjon der, jeg ser at når jeg forteller at jeg har en 1-åring og en 7-åring så syns alle så veldig synd i meg....selv om de selv har det veldig vanskelig. Puh, dette ble en utblåsning på en stusselig lørdagskveld. Jeg vil bare si at jeg stikker innom deg av og til, og det gjør godt å se at det går bra med dere, det vet jeg at det gjør med oss også... får bare stå på!:) Mvh GunnvorAnonymousnoreply@blogger.com