tag:blogger.com,1999:blog-321063602127585328.post8294578375294547859..comments2023-11-06T23:37:43.352+01:00Comments on Mitt og mine: Nytt møte med RikshospitaletÅsehttp://www.blogger.com/profile/08328404197820165858noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-321063602127585328.post-51241386116699499362013-06-07T10:47:17.427+02:002013-06-07T10:47:17.427+02:00Hei Åse,
Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke m...Hei Åse,<br />Jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg, men jeg tror jeg kjenner bedre enn mange hva du går gjennom. Jeg ble enke i 2001 etter 12 år som av-og-pårørende med min manns kreftsykdom. Da var det jeg som hadde jobben med å komme gjennom (ikke utenom) den tunge perioden som "etterpå" er. Med to barn på et og et halvt og seks år. Jenta eldst, gutten yngst. <br />Veien må man gå, og den kan være lang, men i noen henseender, kort. Kanskje kan det gjøres noe lettere ved å snakke med andre som har måttet ta noen grep, eller kanskje det er en mager trøst at andre vet hva du står i. Jeg følte meg i hvertfall veldig alene om erfaringen min. Ikke engang de aller nærmeste hadde forutsetninger for å forstå hva denne veien egentlig krever.<br />Hvis du ønsker å ha mulighet for å lette på trykket sammen med noen som har vært der, så må du bare ta kontakt. Min epost er abubright@gmail.com.<br />Jeg tenker på deg.<br />Med ønske om alt godt, AgneteAgnetehttps://www.blogger.com/profile/12181490596873712905noreply@blogger.com