Tenk at litt endring i medisin-dosetten kan utgjøre så mye!
På starten av dagen i dag var det ikke så merkbart, han sukket tungt da jeg bad ham følge med lillebror mens jeg tok en kjapp dusj!
MEn utover dagen steg både humør og form betraktelig!
Når denne mannen, helt av seg selv, får LYST til å slå plenen, og atpåtil slår HELE plenen på framsida på en gang, da må dere forstå at noe har skjedd!
Så fin form som han har vært i går og idag, kan jeg nesten ikke huske sist han var i! Det må være så langt tilbake som før påske, etter kankje i februar?
Og etter å ha slått plenen, monterer han den nye putekassa, leker med barna osv!
Må ærlig innrømme at det har vært tøffe perioder i år, særlig siden mai, kankje.Formen hans har vært så dårlig at jeg til tider har følt at jeg har vært helt alene i verden, har måttetfixe ALT på egen hånd. Å ta ut av oppvaksmaskina har vært det eneste han har greid, de dagene han har greid det!
Har faktisk vært fristet til å ta med meg ungene og hoppe på første fly nordover til mamma, men hva hjelper vel det?
Men NÅ, takk og lov, NÅ går det opp og fram igjen!
*smiler, med tårer i øynene*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar