lørdag 20. juli 2013

Bestevenn

Det er tidlig morgen. Regnfull sådan, det var visst flere av dem i våre ferieuker "heim" i Bindaln.
Vi ligger i senga enda.
I samme sanga som vi har ligget tre så mange ganger før.
 Ja fire også.

"Du trenger ikke være lei deg, du mamma. Du har din pappa du. Din pappa er ikke død. Men det er min pappa. Ikke din. "
Sier Theo.
Jeg blir stille, tenker på det han sa.

Jo, sier jeg. Han var mannen min, vet du. Kjæresten min.
Jar han bestevennen din?
Ja, han var det, vettu. Den aller beste bestevennen min.
Han ser at jeg blir trist når jeg tenker på det.
Legger armene rundt halsen min, gir meg en god kos, og sier:
Men jeg kan jæle bestejennen din, jæj, mamma!


Tydeligvis er det mange tanker som sirkulerer der inne. Er pappa det første han også tenker på når han våkner?
Tenker de like mye på ham som jeg gjør? Hver dag, hver time, hvert minutt?
Det er deres pappa som er borte....
Han kan aldri erstattes.

----

Vi har kommet sørover igjen, etter 3 uker i Bindal.

Her skinner sola. Vi er allerede solbrente.
Vi har vært på grava igjen. Det var fint.
Jeg er så glad ungene synes det er fint å være med dit. At de liker det, på en måte. Pynte og ordne, skifte vann, tenne lys.

søndag 7. juli 2013

Sommerlektyre?

Å lese om andre som har opplevd liknende situasjoner og sorg, synes jeg på en måte gjør godt.
Det setter ord på en del tanker og følelser som er der inne, men som er vanskelig " å få taket på".
Jeg kjennner meg igjen i så mye av det jeg leser.

Tidligere har jeg nevnt Hege Holm; "Pappa er en stjerne"

I sommer har jeg lest Knut Syrstad, hans egen beretning om sin sykdomshistorie; boken "Dør jeg nå?" Det er sterk lesning, og anbefales.

Gunn Hild Lem er enken etter Steinar Lem. Hennes bok " Sorg og sommerfugler" er også veldig godt skrevet. Setter ord på mye.

Ingvild Hurlimann-Lindset : " Jeg skal følge deg helt frem" handler også om en ung enkes beretning om opplevelsen av sykdom og sorg. Denne er kanskje litt tyngre å lese.

Her har disse bøkene gått på rundgang!
Ingen lystig sommerlesning, men nyttig og god lesing likevel.
Inn i de sene kveldstimer...

Fredag for litt over ei uke siden, sendte Kreftforeningen ut et nyhetsbrev til sine abonnenter.
Som en del av dette nyhetsbrevet, var mitt blogginnlegg med. Litt rart, og litt stort, at mine blogginnlegg blir spredt utover landet! :-)
HER kan du lese innlegget.
Her kan du se nyhetsbrevet
Her kan du melde deg på for å få tilsendt nyhetsmailer fra Kreftforeningen

lørdag 6. juli 2013

Ferietid...

På sommerferie uten pappa....

Ungene har fullt opp, liten tid til triste stunder.
Små søskenbarn tar mye av tida.
Men både bestemor, onkel, tanter og mormor har fått lese for dem. Ofte velges bøkene vi har med;
"Gule roser til pappa" og " Tror du pappa gråter?" Bøker med innhold som ligner det vi har vært igjennom.
Og vi har gått igjennom favoritt-mat-lista til pappa flere ganger i sommer - når pappafavoritter dukker opp! Potetsalat, jordbær med fløte osv...

Det er rart å være her uten ham.
Være hos svigermor uten ham.
Vi har vært på kirkegården, på gravene hos de nærmeste.
Snakket om gravstein.
Sett på gamle bilder, funnet bilder som skal være med i minneboka.

Alle steder minner oss om han.
Alt vi har gjort. Vært med på.
Alt han ikke får være med på.
Alt vi ville delt med ham, tatt han med på.
På båt-tur, grilling, middager med familien...

Men vi tror han er med oss, ser oss.

Livet akkurat nå?
Jeg vet at jeg kunne hatt det verre...
Jeg vet at det finnes folk i verden som har det verre.
Selvfølgelig vet jeg det.
Det er dager der livet smiler, som ikke er så verst.
Dager der jeg kan snu ansiktet mot sola, og tenke at livet tross alt karer seg videre.
Der vi kan ha det moro, og finne på ting. Prate og trives.
Det har kommet kvelder, der jeg kan legge meg til å sove uten alt for mange tanker. Så lenge jeg ikke legger meg for tidlig, må vite at jeg er så trøtt at jeg sovner...
Som oftest ligger det også en (liten) kropp i senga, som jeg kan krype inntil og få kos...

Andre dager er tyngre, med mindre energi.
Men det er jo ferie...