fredag 13. mai 2011

Så satser vi alt på Prednisolon....

Dagene går, og fint lite har skjedd siden mandag... Formen til Viktor har vært stabil laber, sofasliter, rett og slett. Sårene i hendene har blir enda værre, og han synes det kjennes som han ikke får puste, særlig på natta. Snur seg og ligger med hodet i fot-enden av senga, med luft fra vinduet rett i fjeset, men synes liksom ikke han får nok luft. Han har delvis også blitt sår i munnen igjen, men ikke så veldig ille ennå. Men det er vondt å spise; mest nedover i brystet - dette er nok ikke noe halsbrann slik de først trodde. I går spiste han en banan og en pølse - thats it. Ikke akkurat noe å komme i form av, det...

Siden formen er så elendig, ble vi tilslutt enig med hverandre i går, at det var best å reinge Riksen (medisinsk poliklinikk) og høre hva de sa. Det var jo det de ville han skulle, om han ikke kjente bedring etter doblinga av Sandimmun-dosen.
Sykepleieren som svarte i telefonen, pratet med legen, og ringte tilbake med beskjed om det nok var best å komme igjen en tur. forberedte ham også på at det kunne være lurt å pakke sekken, kanskje ville de ha ham der noen dager...
Så taxi ble bestilt (det må viktor gjøre sjøl - via legekontoret her) og i dag tidlig kl 8 var taxien på plass.

I dag var det en annen lege, selvfølgelig... Det er også dumt - hadde vært greit om det kunne være den samme hver gang, liksom... Men stort sett er det iallefall overleger, det har Heldal sørget for. Og så lenge han er opptatt med forskning, så...
Men ialle fall, i dag sjekka dem oksygeninnholdet iblodet, og det var helt fint.
Mest sannsynlig er lungeinfeksjonen på god vei tilbake, og det vonde i brystet skyldes sannsynligvis GVHD, det også. Også i munnen er det i ferd med å komme tilbake, og for å kjempe ned dette nå, er det satt i gang en skikkelig dose med Prednisolon. Nå i det siste har den daglige dosen vært 2,5 mg - nå skal han ha 40mg hver morgen. Greit så gå hardt ut, og heller trappe ned igjen , i følge legen. Det må vi si oss enig i - håper virkelig at dette gjør underverker nå.
For det er jo noen fordeler med prednisolon - bla økt matlyst....
Allerede nå i kveld har han klart å spise OK, om det er tilfeldig eller virkning av tabelettene, vil natta og morgenen i morgen vise... Det er som regel da det er absolutt verst å være Viktor nå.
Vi har i allefall troa, og vet at det har vært hjelp i Prednisolon før - faktisk har han respondert fort og godt før! X fingrene.

Viktot skal tilbake til Riksen for ny sjekk på mandag 16. mai.

Den siste tida har vært lei, for alle sammen. Det at en i huset er så syk, tærer på kreftene for alle sammen. Ungen merker dette, selvfølgelig, og veldig mye faller på meg. Det er klart, ting må jo gjøres, og da må den som klarer det, gjøre det. Men det sliter på, og jeg føler at jeg i det siste har vært mer BITCH enn MOR her hjemme den siste tida. På jobb må man være 100% tilstede, det går ikke an å gjøre noe halvveis der, og da er de mine egne barn det går utover til slutt. Så jeg har gått til det skrittet å sjukemelde meg. Så nå er jeg hjemme, prøver å samle overkudd de dagene ungene er i barnehagen. Pusler litt i hagen, går en tur, syr litt, eller bare slapper av i sola..... Ja, i tillegg til alt som uansett må gjøres da, av meg, selv om jeg er sjukemeldt.... :-/

Spent på fortsettelsen....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar