Er det ikke rart at vi fortsatt går og venter?
Det er noe som mangler, det er en tomhet her.
Plutselig kommer det over meg, som en bølge.
Skyller over meg og nesten knekker meg. Mens jeg koker middag, mens jeg henger opp klesvasken, når som helst.
Han kommer ikke igjen, han lever ikke lenger. Vi får aldri se ham igjen.
Vi må klare oss alene.
Vi har jo bevist at vi kan det. Månedene går,
Og jeg føler at jeg repeterer meg sjøl.
Det er lite nytt for dere som er innom og leser også.
Men det er jo slik det er.
Følelsene og tankene er ikke så annerledes enn de var.
Det er slik det er.
Det er dette vi skal leve med.
Kjenne på. Hver dag.
Jula, med pinnekjøttet som han var så glad i.
Lefse med juleskinke. Grisost.
Julebrus og riskrem med rød saus.
Det kjennes så feil å glede seg til det. Når ikke han er her.
Jeg har både bakt litt og vaska litt, for jula kommer jo.
Og vi må gjøre det vi kan for at den skal bli bra. Annerledes blir den.
Og aller helst ville jeg hoppa over hele jula, men slik er det ikke.
Theo skriver julekort - og teksten er er
TIL MAMMA PAPPA LINA GOD JUL FRA THEO
Pappa er med oss.
Den store gleden i juleforberedelsene er ikke der for meg i år - og det kjennes ikke fristende å pynte i rødt. Mulig det blir en mer dempet julepynt i år.
Men gleden og forventningene i øynene og ansiktene til ungene, hjelper meg. Viser meg at jeg må.
Gode venninner og gode kolleger drar meg i riktig retning. Hver dag.
Ja, jeg sitter mye alene også, på kveldene kjennes det særlig. Vi skulle jo være to. Være sammen om dette.
Nå er det bare minnene igjen.
Og hver kveld tenner vi lyset.
------
I kveld har jeg via facebook kommet over to klipp jeg vil dele med dere.
Et er et filmklipp av ei sterk dame som forteller om sitt liv som enke.
Det andre er link til en fortellling fra en pårørende, nå før jul, som forteller om sin manns kamp.
Verdt å se og lese begge to.
Har tenkt masse på dere i jula. Håper dere fikk en så god jul som overhode mulig :)
SvarSlettSelv må jeg vel begynne å innse at det går nedover med min mann også, og jeg tenker med skrekk og gru på framtida og denne hersens sykdommen. Man tror det skal gå så bra, men hører flere sier at det blir 1000 ganger verre enn hva man forestiller seg.
Håper på at 2014 blir ett bedre år for dere enn 2013 :)
mange klemmer fra meg
Hei, og takk for at du legger igjen kommentar her hos meg. Jeg ser at det er mange inne på bloggen hver eneste dag, og det er vel på tide med ei oppdatering igjen, men det kommer etter hvert. Ser at du ikke har det lett, og jeg håper som deg, at 2014 skal bli et bedre år. Klem til deg.
SvarSlett