Nytt år - 2014

Vi har lagt jula bak oss.
Vår første jul uten Viktor, uten pappa.
Alt Viktor var for oss, vil vi alltid huske og ha med oss. Og det mangler så inderlig.
Mamma, pappa og svigermor var her fra et par dager før julaften, til ut i romjula.
Det var godt å ha dem her. Alt ville blitt enda mer merkbart, mer trykkende, om det hadde vært bare oss. Det hadde ikke gått.
Julaften og juledagene ble fine på sin måte, annerledes, men samtidig gode.
På julaften var vi i kirka på gudstjeneste hele gjengen. Vi tente lys ved grava, det var ikke bare enkelt, for det blåste veldig. Ungene syntes det var veldig facinerende og fint at det var så mye lys på kirkegården, ved alle gravene. Det var flott å se.
Jeg har vært i kirka en gang etter begravelsen, og det er jeg glad for. Da kunne jeg slippe de tankene litt mer nå. For de andre var det nok spesielt å gå inn i kirka - mange tanker om sist vi var her.

God mat, mye mat, lys og trivelig selskap. Men julestemning? Jeg vet ikke. Den var nok i grunn fraværende for min del. Det var mest rart - at nissen kom osv. Men men, jula gikk og vi kom oss iggjennom den på et rimelig vis. Jeg har fått den litt på avstand nå, og derfor blir tankene mine kanskje mer overflatiske om det nå, enn det ville vært om jeg skrev dette i romjula...
Gjestene våre var nok glade for at de feiret jula her hos oss, det gjorde nok godt for dem alle. Selv om det er tøft for svigermor å være her, alt kommer så mye nærmere, det blir mer reelt. Han er jo ikke her. Han kommer ikke heller...

Så kom 2014.
Nytt år - nye muligheter
rart å kjenne på, nå er året 2013 lagt bak oss. At dette året skulle bli slik, var det ingen som ante da vi gikk fra 2012 til 2013. Da feiret vi nyttårsaften her hos oss, med ei venninne med sine barn som gjester. Viktor var med og gjorde det han kunne, serverte og ryddet. Det var han som hadde ansvaret for rakettene (selvfølgelig)
Alt året så skulle by på, i form av sykdom og opp-og nedturer, var det ingen som ante noe om. Vi visste ikke at det skulle bli siste gangen
 Mye savn og sorg på slike dager.
I år var vi på Hesbøl og feiret nyttår.
To damer og 4 barn.
Det gikk også fint.

Så har jeg som smått begynt å jobbe litt igjen. 20% foreløpig.

Så hvordan går det nå, da. Egentlig?
Det er fortsatt en slags tomhet. 

Mange ganger tenker jeg at det er rart - det er bare oss tre. Så når vi er på vei hjem fra barnehage og skole - så er det hele familien på tur, liksom.
Det er bare oss.

Kjenner meg litt usikker på hvor denne bloggen tar veien framover. Det er liksom så lite nytt å komme med. Bortsett fra det rent hverdagslig oppdaterende.
Men samtidig litt fint å blogge, notere litt.
Og responsen jeg har fått, gjør det også verdt å holde på.
Så vi får se.
Plutselig kommer det et innlegg igjen, om ikke så alt for lenge.
For jeg har mer å oppdatere med.