19 år gamle minner slår pusten ut av meg...

Ikke alle dager er like
Ikke alle dager er like gode
Ikke alle dager er like vonde, like tunge
 
som i dag.
Jeg er nede i en bølgdal.
Vet at jeg kommer opp igjen.
Har vært her før.
Det er noe med tida vi er inne i. Datoene.
Det er mars.

Det er et år siden ting virkelig dro seg til...
Det er 19 år siden Viktor og jeg møttes "på ordentlig" første gang.
Det er nå.

Disse to motpolene - starten og slutten.
Og alt det viktige imellom.
Og etterpå.
 
Det blir litt mye noen dager, kjenner jeg.
Tårene renner,
jeg smiler samtidig,
jeg har lest litt i gamle dagbøker, 19 år gamle dagbøker.
Usikkerheten og selvsikkerheten.
Den gode følelsen av forelskelse og å bli verdsatt.
Starten på alt.
Der var han, og der var jeg.
Og det ble oss.
Mot alle odds.
Til døden skilte oss.

Det er like vondt og ufattelig enda.
At jeg aldri skal kjenne armene hans rundt meg igjen.

I dag er bare minnene tilbake.
Godt jeg har dem.


Only my heart talkin'.    Full av gamle minner og en rød Galant.

Av nyere dato, men likevel.... The Story


----
Jeg leste for noen dager siden et annet blogginnlegg om sorg.
Der beskrives det så sterkt, så virkelig. Mer bokstavelig enn jeg klarer å gjengi de tunge dagene. Men likevel så likt.
Les det!

"Du vil savne ham bestandig."
Les mer om Maritas sorg på Marita.net