Klær man ikke vil kaste.
Klær man ikke vil gi bort, ikke vil andre skal bruke.
Klær man ikke bare vil stuve bort på et kott.
Klær man så inderlig skulle ønske eieren tilbake inn i.
Men det går ikke.
Han kan aldri bruke dem igjen.
Det satt langt inne å klippe dem opp og sy av dem.
Men likevel kjennes det riktig.
Å bruke dem til noe ungene kan ha rundt seg i livet videre.
Theo ønsket seg et teppe. Det ble et sengeoverkast, men bomullstoff på baksida.
Lina ville ha puter til å ha i senga. På bildene er ikke putene satt sammen, bare framsiden vises.
Vi er fornøyd med resultatet, tenker vi gjorde det riktige.
Har ham med oss.
Ønsker dokker en fin søndag :)
SvarSlettSå fin en måte å ha han nær dere på :)
SvarSlettJeg ramlet over bloggen din etter et søk på træler i hendene, og ble sittende og bla meg rundt i innleggene dine. Du har skrevet så tankefullt og fint, og jeg tror det er sunt å ha skrevet som du gjør.
Håper dere er så smått på vei fremover i en ny type liv.
Klemmer fra Huldra :)
For en smart idè!
SvarSlettLeste på kreftforeningens blogg nå, og vil bare takke for det du delte der.
Jeg mistet nylig moren min. I går sendte jeg inn skjema til tingretten, for å få skifteattesten. I dag har jeg bakt rundstykker og lest litt. Ellers har jeg ikke gjort noe som helst. Jeg føler som du gjorde, for å være alene akkurat nå.
Du minnet meg om at det er helt greit..