"Jeg er sorgen.
I dag kom jeg, brått og ubedt, ikke forsiktig bankende på
din dør, men som en kampestein gjennom taket.
Jeg slo deg i bakken med min tunge vekt. Ikke kan du puste
ordentlig, ikke klarer du å reise deg under vekten av meg. Jeg er tung ser du.
Tung og vanskelig å få ut. Jeg må nemlig bæres ut. Ut til rett plass før du
slipper unna mitt åk. Bæres med deg. Lenge. Kanskje alltid.
Det tar tid for deg å klare å reise deg. Jeg er tung og
uhåndterlig. Krever alle kreftene dine og enda litt til. Jeg krever av familien
din og av vennene dine. Jeg er umettelig.
Etterhvert klarer du å puste og ta ørsmå steg mens du bærer
meg på skjelvende skuldre. Du hadde ikke kunnet forestille deg hvor tung jeg
er, hvor vanskelig jeg er å bære. Jeg krever deg. Fullt og helt.
Du får hjelp av de rundt deg. De støtter deg litt, løfter
litt sammen med deg, hjelper deg åndedrag for åndedrag. De spør ikke om meg, de
bare skimter konturene av hvor enorm jeg er. Hvor tungt du sliter for å bære
meg.
Dagene, ukene, minuttene, timene går. Jeg er like tung. Men
du blir sterkere. Du klarer å gå lenger. Du klarer å rette deg mer opp i ryggen
når du bærer meg. Du må lære mye på nytt. Du går jo med meg på ryggen.
Det vil aldri bli som før. Skyggene er blitt dypere, livet
er mer nyansert. Du har rast. Du har grått. Tårene dine har gjort meg våt.
Tårene dine har gjort deg godt.
Månedene går. Det blir til år. Jeg er fremdeles med deg.
Like tung. Dine lår er sterke. Ryggen din er rettere. Blikket har kommet
oppover igjen. Du har måttet bli født på ny. Født med en tung sorg på ryggen.
Du har lært deg å gå igjen. Lært å leve.
Når du har flere lyse dager enn mørke og plutselig en morgen
gleder du deg over soloppgangen. Er takknemlig for livet. Den dagen har du lært
deg å bære meg. Du har meg med deg, vi er blitt kjent du og jeg. Jeg har gitt
deg styrke, du bærer meg. Jeg er blitt en del av deg. Vi to - du og sorgen.
Aldri alene, alltid vi to. "
~ Heidi Gaustad Hølleland ~
For et vakkert dikt, eller for noen vakre linjer. jeg ble helt rørt.
SvarSlettMarit
Vakre ord som jeg trengte og som jeg vil bære med meg
SvarSlettMin svigerdatter sendte meg dette
SvarSlettrett etter at min store kjærlighet brått falt om foran meg, og var død....
Jeg syns det var grusomt gjort, og skjønte ikke at hun ville sende meg noe slikt🤔 Ja det er rått og brutalt, og det er akkurat slik som det var, og er, etter 11 år..... Det er brutalt ærlig, for akkurat sånn ble livet, på vondt og etterhvert også godt.... Jeg bærer han med meg for alltid og har fått rygg til å bære, og er gla' jeg kan....Jeg er ikke alene😇
Han, kjæresten min, "sorgen" er med meg for alltid🙏 Forever my love♥️♥️