... men ikke jobbstart likevel....
Hverdagen snirkler seg i gang. Sist uke hadde vi "prøvestart" på både barnehage og SFO, men bare et par dager før det ble planleggingsdager.
Men nå er hverdagen i gang. For fullt.
For ungene. Ja, for meg også, men ikke i jobb.
Det tok tid å innse det. Erkjenne det.
Før sommeren trodde jeg at når sommeren var over, skulle jeg tilbake i jobb. Ikke i full stilling, men ikke så langt unna...
I løpet av sommeren tenkte jeg mange ganger på dette. Om det var det beste.
Hadde nok for store forventninger til hva jeg skulle få ut av sommeren, tror jeg.
Men det måtte utenforstående til, fagfolk, for å fortelle meg det. At det ikke var lurt på satse så høyt.
Nedtur. Skikkelig nedtur.
Jeg vil jo jobbe!
Men jeg kjenner at det er det riktige likevel.
Og det var på en måte godt å høre andre si det. Bekrefte min egne tanker.
At jeg burde starte med lista lavere, og heller øke etterhvert og kjenne på godfølelsen det gir.
I stedet for å trappe ned og kjenne meg mislykket...
Ellers hadde jeg sikkert starta med 80% - og fått det rett i fleisen etter kort tid...
Så nå er jeg sykemeldt videre. 100%.
Så får jeg sakte men sikkert venne meg til dette livet.
La hverdagen slippe til, og kjenne på det, hva som funker og hva som ikke funker.
For jeg har lite energi.
Opptrapping i jobb må ikke gå utover ungene.
Det fortjener de ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar