Så var den kommet.
Godt og vondt på samme tid det osgå,
som så mye annet.
Et monument.
Hogget i stein.
Ingen vei tilbake.
Steinen er i "Cyenitt", Larvikkitt.
Skrift og dekor i sølv.
Og vi fikk satt vårt preg på den og gjort den personlig,
med ungenes tegning og skrift.
Lina har tegnet det store hjertet,
og skrevet "Vi savner deg" med sin håndskrift.
Theo skrev "PAPPA"
og tegnet det lille sølvhjertet under.
Synes det ble riktig.
-----
Ellers har høsten kommet.
Enda en ny årstid...
Kjære Åse Elin !
SvarSlettDet var en veldig fin gravstøtte, og så personlig med hilsen fra barna. Og så har dere pyntet så fint med blomster.
Ønsker deg en fin dag !
Klem fra Marie
Tusen takk. Jeg synes det er viktig at ungene fikk være med å avgjøre hvordan steinen skulle se ut, og de satte stor pris på å tegne og skrive.
SvarSlettDein va kjempefin Åse ♡
SvarSlettKlem Cesilie
Takk for det, Cesilie!
SvarSlettDet va godt å ha dåkk her, og.
Klem
Åå,så fint me tegninga fra ongan ♡
SvarSlettNydelig rett å slett...
Klem te dåkk aill tre :)
-Esther-