For en flott gjeng med mennesker! Alle de pleiere og leger vi møtte og hadde kontakt med i perioden Viktor tilhørte avdelinga, var fantastiske!
Jeg har skikkelig respekt for jobben de gjør. For et ansvar, for et rush hele vakta igjennom. Skal love at de ikke sitter mye på rompa og later seg, nei. Hele tiden er det noe å gjøre, til tider var de også to tilstede for å få alt gjort.
Viktor var aldri alene. Alltid var det et menneske der dom brydde seg, som ville hans beste, virkelig. En skjerm som blinker, en verdi som piper, litt høy puls?
Tempraturen din har falt, vil du ha et teppe?
Dataskjermen på rommet var hele tiden full av gjøremål, og bestandig var det dobbelsjekking og godkjenning av en kompanjong ved medisinering.
I tillegg har de omsorg for oss pårørende. Der satt jeg, på en stol, og ble tilbydd kaffe... Rikshospitalets eminente sorte kaffe. Det anbefales en skvett melk i! :-)
Jeg fikk svar på alt jeg spurte om, de forklarte villig hva de drev med og jeg lærte mye, mye. At vi som pårørende får info om det vi trenger, at vi blir tatt på alvor, og involvert så godt det lar seg gjøre, er kjempeviktig.
Dere er en gjeng med supre folk!
Jeg husker ikke navnet på alle - kanskje bare noen få, men dem har jeg lyst til å nevne:
Siril, Ragnhild, Robin, Simon, Ann-Charlott, Trude, Thomas, Pia, Kimbell.... Kanskje kommer jeg på flere etterhvert...
Og Jørn, da, som er sykepleier på Blodsykdommer, men var innom Viktor hver eneste gang han var på vakt. Det var så godt for Viktor å se et kjent ansikt, se at de på avdelinga slett ikke hadde avskrevet ham, men fulgte med på hvordan det gikk. Helt supert!
Tove-Unn er også ei superdame!
Legene var det også mange av, men de som ble viktigst for oss etterhvert, var Dag Heldal og Andreas Barratt-Due.
Burde opprette en fanklubb for disse menneskene! ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar