Tirsdag 26. mars

Tirsdag 26.mars

Dagene går....
Johnny kom med nattoget.

Vi reiste alle innover til Oslo i 12-tida. Var på legesentret og hentet ny sykemelding først.

Viktor er helt uten sovemedisiner nå. Får kun smertestillende.
Usedvanlig å akseptere slangen ned halsen på det viset. Slett ikke alle som klarer det, forteller sykepleierne. Viktor er en tålmodig mann, som gjør det han må for at dette skal gå....

Er en del våken. Full av spørsmål, og lyst til å prate.... Men det går jo ikke. Vi prøver å gjette oss til noe, vha tegnspråk, peking og vill gjetting. Vi klarer ikke å forstå alt.
Han prøver å holde penna og skrive også, men har lite krefter til å holde, og det er vanskelig å skrive. Men tolker fra det han skibler, at han vil vite hvor han er, og hvor lenge har vært her. Blir beroliget av å vite at han er i Oslo, på Riksen. Det er det tryggeste stedet i verden, det vet han. Nikker beroliget. Og klart dagene går i surr når man ligger sånn. Forklarer at i dag er det ei uke siden han ble flyttet til intensiven.  Han spør også, forstår vi, hvor lange han må ha slangen i halsen. Vi forklarer så godt vi kan, at den må være der til de får infeksjonene under kontroll, slik at han kan puste godt sjøl. Og at det er bedre for han å ha slangen, da får han sove godt på natta, uten å plages med den tette, vonde maska.

Det er en travel dag, blir mye besøk når vi er så mange.
Ungene er tryggere der inne nå. Heldige er de, som har evnen til å "skru av og på". ...
Leker og koser seg på pårørenderommet, og er fulle av alvor, bekymring og trøst når de er inne hos han. Det  vanker mye kos.
For et liv disse stakkars barna har... En oppvekst preget av sykdom....

Vi voksne prater mye om hva Viktor sjøl tenker der han ligger. Så grusomt det må være å ligge der, og ikke få sagt det han vil si. Hva tenker han når vi "alle står rundt senga slik.....".

Vi er fulle av respekt for dem som jobber der, ialle fall. Tar oss pårørende på alvor, og står på med årvåkent blikk hele tiden.

Vi får mange sms-er fra folk rundt oss. Godt å vite at mange tenker på oss. Veldig greit å oppdatere folk på hvordan ting ligger an også - greit at folk vet, synes jeg. Ingen grunn til å skjule noe. Livet er på sitt verste nå, det nytter ikke å late som noe annet...

Angstkloa kjennes løsere rundt hjertet i dag....
De siste dagene har tross alt vært positive.
Det prates om at han kan får ut slangen allerede i morgen, ialle fall i løpet av er par dager, dersom de fortsatt kan skru ned på Peep (9 til 7 utpå dagen) og Psupp (18).
Men lungene MÅ klare jobben sjøl først.
Vi VET at ting igjen kan snu, men likevel, vi håper jo...

                                                            ***