Tove og Agnes har kommet. Jeg reiser inn til Oslo på morgenen.
Viktor har hatt ei tøff natt.
Han har vanskelig for å slappe av med maska på, klarer ikke sove ordentlig. Forståelig det. Blir for lite søvn, kroppen må slappe av for å få henta seg inn. Han får Dolcontin, blir trøtt, men om han blir for trøtt av medisiner, kan han glemme å puste. Han hadde kvelningsfornemmelser, og var lite samarbeidsvillig, følte de ville kvele ham med denne maska. Det ble vurdert intubering og respirator, men han kom over kneika, og fortsetter med maske.
Det trappes ned på Dolcontin.
Men han er veldig urolig i dag, når han skal slappe av. Det rister og skjelver i armer og bein, sover veldig lett, drømmer liksom, ligger og tar etter ting, strekker i teppet osv.
Blodgassverdiene er ikke høye. Stadig nye innstillinger på maske og maskin. 60% O2 fra maskina.
Oksygenmetninga måles på fingeren. Skal helst ligger over 92, varierer mye.
Sentralt venekateter på brystet.
Får Bactrim, tamiflu, Timentin, Tygacil.
Prednisolon 20mg x3
Kaliumen er høg. Insuling og glukose som motgift.
Nyrene ok.
Puls og blodtrykk ok.
Røntgenbildene viser fortsatt forteninger på lungene, i form av lungebetennelse. Den venstre lungen viser også tegn til sammenklapping øverst på lunga.
Viktor er glad for at Heldal er med på avgjørelsene som blir tatt. Alltid en hematolog med på visitten, sammen med anestesilege fra intensiven.
Er oppe og sitter i stolen et par timer på ettermiddagen. Slitsomt, plsen stiger litt. Men metninga er bedre når han sitter, så det er bra for lungene. Og bra å bevege kroppen litt ,ikke bare bli liggende.
Det vanskelige er at vi ikke får snakket. Bare den korte stunden han kan ha maska av. Han spør om ungene. Jeg forteller at Tove og Agnes har kommet, og tar seg av det. :-) Han sier at ungene er det første han tenker på hver morgen når han våkner. Jeg lover ham besøk snart. Men det hadde vært fint at de fikk se ham uten maska, så vi drøyer det litt. Det er han enig i.
--
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar