onsdag 18. desember 2013

God jul?

Er det ikke rart at vi fortsatt går og venter?
Det er noe som mangler, det er en tomhet her.
Plutselig kommer det over meg, som en bølge.
Skyller over meg og nesten knekker meg. Mens jeg koker middag, mens jeg henger opp klesvasken, når som helst.
 Han kommer ikke igjen, han lever ikke lenger. Vi får aldri se ham igjen.
Vi må klare oss alene.
Vi har jo bevist at vi kan det. Månedene går,
Og jeg føler at jeg repeterer meg sjøl.
 Det er lite nytt for dere som er innom og leser også.
Men det er jo slik det er.
Følelsene og tankene er ikke så annerledes enn de var.
Det er slik det er.
Det er dette vi skal leve med.
Kjenne på. Hver dag.

Jula, med pinnekjøttet som han var så glad i.
Lefse med juleskinke. Grisost.
Julebrus og riskrem med rød saus.
Det kjennes så feil å glede seg til det. Når ikke han er her.
Jeg har både bakt litt og vaska litt, for jula kommer jo.
Og vi må gjøre det vi kan for at den skal bli bra. Annerledes blir den.
Og aller helst ville jeg hoppa over hele jula, men slik er det ikke.
Theo skriver julekort - og teksten er er

TIL MAMMA PAPPA LINA    GOD JUL  FRA THEO

Pappa er med oss.

Den store gleden i juleforberedelsene er ikke der for meg i år - og det kjennes ikke fristende å pynte i rødt. Mulig det blir en mer dempet julepynt i år.
Men gleden og forventningene i øynene og ansiktene til ungene, hjelper meg. Viser meg at jeg må.
Gode venninner og gode kolleger drar meg i riktig retning. Hver dag.
Ja, jeg sitter mye alene også, på kveldene kjennes det særlig. Vi skulle jo være to. Være sammen om dette.
Nå er det bare minnene igjen.
Og hver kveld tenner vi lyset.

                  ------

I kveld har jeg via facebook  kommet over to klipp jeg vil dele med dere.

Et er et filmklipp av ei sterk dame som forteller om sitt liv som enke.
Det andre er link til en fortellling fra en pårørende, nå før jul, som forteller om sin manns kamp.

 Verdt å se og lese begge to.

tirsdag 3. desember 2013

Oslo-tur og advent!

For ei uke siden tok jeg og ungene oss en liten Oslo-tur.
Alvor og fornøyelse hånd i hånd.
Mest fornøyelse skulle det vise seg.

Tidligere i høst var jeg med på en konkurranse på Facebook - det handler om å gripe de muligheter som byr seg i livet. Selv om det var mange om beinet, var det altså vi som VANT! :-)
Og premien var en familiefotografering hos Fotograf Guro Skjelderup i Oslo.
Og dit kunne vi få komme onsdag 27. november.
Det ble en fin opplevelse, og bildene kan jeg legge ut etter hvert - må bare få dem først:-)
 
Men vi reiste inn til Oslo / Bærum allerede mandag kveld, og besøkte samtidig gammeltante Hilma.
Tirsdag var vi på Bærums Verk en liten tur, før vi reiste inn til Oslo.
Vi hadde nemlig en avtale på Rikshospitalet (igjen).
Denne gangen for ungenes skyld, mest.
Kanskje.
Etter at jeg var der sist, ble de også mer "modne" for å komme tilbake dit, til de kjente stedene vi har vært så mange ganger. Vi tente lys i "kirkerommet", og slapp mynter i begge ønskebrønnene. Litt leking og moro før vi møtte legen "vår".
Selv om ungene både hadde sett fram til å møte ham, på et vis, og visste vi skulle det, var særlig den eldste litt skeptisk de siste dagene. Hun ville ikke snakke så mye med ham, han måtte ikke spørre henne om noe, sa hun på forhånd.
Men møtet gikk over all forventning. På en benk i glassgata pratet ham med ungene som de var gamle kjente, både om den dagen som var så vond, hva de husker fra den dagen osv. Og til lettere ting som barnehage og skole, fritidsaktiviteter osv. Morsomheter i form av kappløp med tidtaking på mafå, ble det også tid til, før han måtte gå. Alt i alt en hyggelig opplevelse, tross alt.
Den mannen kan sin jobb, og mye mer enn det, det må jeg si.
 
Det er alltid både nedtur og opptur på en gang å komme tilbake på Riksen.
Nedtur på grunn av den egentlige grunnen til at vi er der.
Opptur på grunn av menneskene der, og måten de tar seg av oss på.
 
 
Etterpå spiste vi is, og tok trikken til byen. Så gikk vi på restaurant og deretter på teater! :-)
Jul i Blåfjell på Oslo Nye! Anbefales!



Klare for Oslo-tur i nysydde jakker! :-)


Så kommer advent sigende over oss. Med all glede og forventning det skal føre med seg. Litt tungt å ta innover seg all den gleden, kjenner jeg. Men likevel skal jeg jo legge til rette for at adventstida og jula skal bli fin. Og vi må bare godta at det er en som ikke er med på forberedelsene i år, at jula kommer til å bli annerledes, at julestemningen kanskje ikke er helt på topp.

Men -
Life isn't about waiting for the storm to pass -
it's learning to dance in the rain....

Lettere sagt enn gjort, dog...