tirsdag 14. mai 2013

I dag...

Dagen i dag har vært en av de tungene dagene.
En av de dagene totalt uten energi. Tomt.
Ikke gjort noen verdens ting. Fylt ut ett skjema, om skifte. Lest litt i ei bok.
Ellers ingen ting.
Visste to damer fra jobb skulle komme innom i halvfire-tida. Hadde tenkt å dusje før det... Men plutselig var Lina hjemme fra skolen, og så var det tid for en snartur på butikken for å handle, og for å poste brevet til skifteretten, og hente Theo i barnehagen. 
Og så kom besøk-damene... Ble visst ingen dusjing..

Klarer ikke så mye, kjenner meg nok tappa i dag delvis pga at Lina og jeg var på Jessheim i går, hun fikk satt på regulering. Skal nok ikke mer til.  Har sagt fra at dugnaden i barnehagen i dag var helt uaktuelt. Å gå der og være sosial og småprate med folk - not!

Men det var trivlig med besøk da. Av to damer som vet hva dette handler om. Om død. Og sorg.
Så vi drakk kaffe og skravla litt, men vi har nok mer å snakke om. En annen kveld. Etter at ungene er i seng...

I dag har jeg også lest litt i ei bok jeg har lånt på biblioteket. "Pappa er en stjerne", av Hege Holm. Som ble enke i en alder av 35 år, og hadde 3 barn. Skal lese mer en annen dag.
Kjente meg igjen i mye der. Men samtidig er det mye som er annerledes enn mine opplevelser og tanker i ettertid, selvfølgelig.
 Også ungene har vært med og bidratt i boka, og det de sier om at de ikke gråt så mye, at det bare var godt å få mamma hjem igjen da pappan døde, det tror jeg er ganske likt som her.

Ungene her gråter heller ikke så ofte.
Men de tenker ofte på pappa.
Senest i kveld, da Lina skulle legge seg, pratet vi om 17.mai, og hvordan dagen vil bli. "Vet ikke helt jeg", sa hun. "Når ikke pappa er her...." Men likevel vil vi, iallefall i år, spise på hotellet, slik vi har gjort de seneste årene. Det blir rart, annerledes, men samtidig riktig, tror jeg. Ungene vil også det. Sjøl om vi med å gjøre det, kanskje kjenner ekstra godt at han mangler, så trenger vi kanskje det? Han mangler jo. Ingen vits i å prøve å glemme det...


En ting til: Over hundre besøk på bloggen min - hver dag  - den siste tiden. Det varmer!
Ønsker også at noen tar mot til seg og legger igjen noen ord i en kommentar. :-)

8 kommentarer:

  1. Det er vanskelig å finne ord. Jeg vil så gjerne finne ord som trøster, varmer og gjør dagen din bittelitte granne bedre. Jeg har kjent på sorg, vakuumfølelsen og det underlige fornemelsen av tid som oppfattes annerledes, likevel kan jeg ikke sette meg inn i hvordan du har det. HAr bare en klem og varme tanker å gi deg. Håper dette blir en så grei onsdag som det kan bli.

    -Alin-

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det, Alin.Jeg har startet dagen med å gå meg en tur i dag, håper det gjør dagen lettere. Takk for omtanken! Klem

      Slett
  2. Jeg har fulgt bloggen i lengre tid, men har hatt en pause nå rundt transplantasjonen min. Ble dermed veldig overrasket over å høre at mannen din har gått bort. Kan tenke meg dere har det veldig tøft akkurat nå, men tror det er lurt å fortsette tradisjonene deres, slik deres planlegger på 17. mai. Ønsker dere alt godt videre:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, Anniken. tusen takk for svaret du gav meg på din blogg. Som jeg skrev der, så har jeg levd som "nærmeste pårørende" i 18 år, og tenk, likevel var vi sikre på at det skulle gå bra denne gangen også.... Viktor hadde Non Hodgkins, ikke Hodgkins, som du, slik det kunne se ut på kommentaren min på din blogg... Beklager det. Jeg følger deg videre - og tusen takk for gode tanker!

      Slett
  3. Jeg fant bloggen din for en tid tilbake inne hos Anniken som har kommentert over her (veientilbakeigjen). Jeg har fulgt den en stund, og den berører meg veldig. Som jeg skrev inne på sykroken, jeg er selv beinmargstransplantert, og kjenner meg igjen i mye av det du skriver.. Med meg har det gått veldig bra. Livet er godt (etter forholdene!), og jeg har mange fine dager. GVHD og Fatiuge kjenner jeg på hver dag, men det har jeg lært meg å leve med.
    Håper dere finner krefter til å stå oppreist i denne vanskelige tiden - og at de gode minnene etter mannen/pappaen lever videre.
    Stor klem fra Tina (F)

    SvarSlett
  4. Hei igjen, Tina. Ikke visste jeg at du også kjenner til dette med GVHD og Fatigue. Godt å høre at det går bra, etter forholdene. For det er jo det det handler om. (Det rare er at forholdene hele tiden endrer seg, derfor har vi mennesker tendensen til hele tiden å ha det bra - etter forholdene..... )
    Mange klemmer til deg.

    SvarSlett
  5. Jeg vil bare sende deg massevis av varme, gode klemmer, og håper de kan lette litt i denne tunge tiden.
    Det er gripende å lese både på sykroken og her på bloggen din, men jeg kan nok likevel ikke helt forstå situasjonen din.
    Det virker som du har en enorm styrke, opparbeidet gjennom lang sykeperiode.
    Ta godt vare på deg selv og dine små, bruk all den tid dere trenger.

    SvarSlett
  6. Mange-mange-mange klemmer og tanker sendes din vei. <3

    SvarSlett