Dagene ruller videre.
Høsten er her for fullt.
Fine, varme, klare dager,
selv om frosten har vist seg på nattens tid.
Høst er bursdager for mange i vår familie.
Og for første gang måtte vi feire bursdag uten jubilanten tilstede i livet.
Viktor hadde sin bursdag den 3. oktober.
Vi bakte kake og bestemte oss for å markere dagen hans.
Vi tittet på bilder sammen, og var på grava med roser og lys.
Uendelig trist og merkelig å markere dagen hans slik.
Og er det bursdag, må det også være gaver.
Og når Viktor ikke kunne få gave, syntes jeg det passet at ungene fikk hver sin i stedet.
De syntes det var stas, men merket jo at det var annerledes og ikke som det skulle være.
Ungene fikk hver sin figur fra Willow Tree - nøye plukket ut.
Tenker at disse figurene kan de ha med seg framover.
Synes de passer så fint, i forhold til alderen på ungene også.
Det stemmer så bra. Kunne like gjerne vært dem.
Så - dagen ble så bra som den kunne få blitt.
Vi kom oss igjennom den også.
Vi tre.
Noen ganger tenker jeg at jeg bare vil trekke dyna over hodet og si
"Wake me up when it's all over...When I'm wiser and I'm older..."
Vi har vært på høstferie også, kommer tilbake med mer om det...
Hei Åse.
SvarSlettJeg har nå vært enke en uke, mannen min døde søndag 6.oktober. Jeg har lest om familien deres, og tenker at kanskje jeg og barna mine, 1 og 7 år, ikke er alene om å ha det sånn som nå. Det er godt å høre at dere finner glede i hverdagen igjen, selv om det blir en annerledes hverdag. Det hjelper ihverfall meg veldig å se og høre at det går bra... Takk for at du deler dine tanker og opplevelser... Mvh Gunnvor
Som min kjekke kreftsyke mann sier; uansett hva som skjer så MÅ livet gå videre.
SvarSlettOg det er godt for meg å se/lese i bloggen din at det faktisk er mulig. Han er her enda i god behold, men framtida er uviss.
Ønsker dere alt godt!
Hei dere anonyme! Så fint at dere har lyst til å kommentere på bloggen min, det skal dere vite at jeg setter utrolig stor pris på. Og kondolerer så mye til deg, Gunnvor.
SvarSlettDere to er i ulike situasjoner - jeg har vært i dem begge....
Det føles jo absolutt ikke lenge siden vi var i den situasjonen at vi kjempet på og ønsket livet så normalt som mulig. det måtte gå videre - det SKULLE gå videre.... Og så plutselig er hverdagen en annen...
Livet går videre, utenfor våre vegger er det ingen ting som stopper opp. Ingenting. Bare inni meg. Inni oss.
Ønsker dere begge, og deres familier alt godt.
Om dere vil sende meg mail er adressen fallari@home.no
<3 <3