(PS: har laget et lite innlegg om begravelsen, med noen bilder - ligger på datoen "sin", 23. april...)
I dag var vi på kirkegården. Vi pleier å være der annenhver eller hver tredje dag. I dag hadde vi med oss en ny plante, som jeg tenkte kunne stå der til mandag, i alle fall. For krukken med stemorsblomster, som har stått der lenge nå, begynner å bli stygge. De har blitt så lange, og da står de ikke like fint lenger. Tenkte å ta heim dem, og prøve å berge dem med å klippe dem ned eller noe. Vi hadde også med oss en bukett med lupiner og prestekrager som ungene hadde plukket. De skulle overta plassen i vasen etter de gule rosene.
Da vi kom dit, så vi med engang at noe manglet.... Krukken med stemor var rett og slett borte! Greit at blomstene begynte å bli stygge, men hallo! At det går an! Synke så lavt, og stjele fra andres graver? *rister på hodet*
Men det ble greit likevel da, med fin bukett og klokkeblomster i potte.
Spennende å se da, om de står i ro til mandag... :-(
Stakkars ungene var helt i fra seg.
Theo som alltid har sagt han skal bli "en helt vanlig mann som kjører lastebil", har lagt om karriereplanene til å bli politi!
____
I går var årets happening for oss på jobben. Naboene passet barna, så jeg kunne komme meg i vei. Jeg er glad for å ha vært der. Forstår at mange synes det er vanskelig å vite hva som bør/kan bringes på bane. Snakke om det eller ikke? Men noen torde å gjøre det, jeg synes det er helt greit. Stemninga blir litt dempa ei stund, men for meg er det helt unaturlig å være sammen med mange mennesker en hel kveld, uten at det skal bli nevnt med ett ord. Hos meg ligger det der hele tiden, og at det blir snakket om, at noen tør å si at de er der for meg når jeg trenger hjelp, at de er glad jeg er på festen osv, og berører det mer eller mindre, er bare greit. Jo flere som har snakket med meg om dette, jo lettere er det jo senere, i møte med dem, både for dem og meg. Og jeg vet at alle tenkte på dette når de møtte meg i går, og om ingen da skulle nevnt det, vill jo være helt kunstig. At jeg kan bli lei meg - jo, klart. Men det er jo også helt naturlig...
Jeg synes festen var fin.
Fin for de andre, fin for meg også.
Glad jeg ble med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar