lørdag 20. juli 2013

Bestevenn

Det er tidlig morgen. Regnfull sådan, det var visst flere av dem i våre ferieuker "heim" i Bindaln.
Vi ligger i senga enda.
I samme sanga som vi har ligget tre så mange ganger før.
 Ja fire også.

"Du trenger ikke være lei deg, du mamma. Du har din pappa du. Din pappa er ikke død. Men det er min pappa. Ikke din. "
Sier Theo.
Jeg blir stille, tenker på det han sa.

Jo, sier jeg. Han var mannen min, vet du. Kjæresten min.
Jar han bestevennen din?
Ja, han var det, vettu. Den aller beste bestevennen min.
Han ser at jeg blir trist når jeg tenker på det.
Legger armene rundt halsen min, gir meg en god kos, og sier:
Men jeg kan jæle bestejennen din, jæj, mamma!


Tydeligvis er det mange tanker som sirkulerer der inne. Er pappa det første han også tenker på når han våkner?
Tenker de like mye på ham som jeg gjør? Hver dag, hver time, hvert minutt?
Det er deres pappa som er borte....
Han kan aldri erstattes.

----

Vi har kommet sørover igjen, etter 3 uker i Bindal.

Her skinner sola. Vi er allerede solbrente.
Vi har vært på grava igjen. Det var fint.
Jeg er så glad ungene synes det er fint å være med dit. At de liker det, på en måte. Pynte og ordne, skifte vann, tenne lys.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar