Ferietid...

På sommerferie uten pappa....

Ungene har fullt opp, liten tid til triste stunder.
Små søskenbarn tar mye av tida.
Men både bestemor, onkel, tanter og mormor har fått lese for dem. Ofte velges bøkene vi har med;
"Gule roser til pappa" og " Tror du pappa gråter?" Bøker med innhold som ligner det vi har vært igjennom.
Og vi har gått igjennom favoritt-mat-lista til pappa flere ganger i sommer - når pappafavoritter dukker opp! Potetsalat, jordbær med fløte osv...

Det er rart å være her uten ham.
Være hos svigermor uten ham.
Vi har vært på kirkegården, på gravene hos de nærmeste.
Snakket om gravstein.
Sett på gamle bilder, funnet bilder som skal være med i minneboka.

Alle steder minner oss om han.
Alt vi har gjort. Vært med på.
Alt han ikke får være med på.
Alt vi ville delt med ham, tatt han med på.
På båt-tur, grilling, middager med familien...

Men vi tror han er med oss, ser oss.

Livet akkurat nå?
Jeg vet at jeg kunne hatt det verre...
Jeg vet at det finnes folk i verden som har det verre.
Selvfølgelig vet jeg det.
Det er dager der livet smiler, som ikke er så verst.
Dager der jeg kan snu ansiktet mot sola, og tenke at livet tross alt karer seg videre.
Der vi kan ha det moro, og finne på ting. Prate og trives.
Det har kommet kvelder, der jeg kan legge meg til å sove uten alt for mange tanker. Så lenge jeg ikke legger meg for tidlig, må vite at jeg er så trøtt at jeg sovner...
Som oftest ligger det også en (liten) kropp i senga, som jeg kan krype inntil og få kos...

Andre dager er tyngre, med mindre energi.
Men det er jo ferie...