Siden har det rullet en hel måned til.
Mange både gode og rare dager.
Allehelgenshelg.
Fullpakket av program.
Lørdag var det turndag for ungene, med framvisning etterpå. Benyttet tiden de var der til å forberede bursdagsfest. Etter flott framføring der, var det tid for å skifte og Lina skulle på Grease-konsert på Rådhuset med ei venninne. Theo og jeg kjørte videre til Allehelgensgudstjeneste.
Rart å være tilbake i kirka. Har ikke vært der siden begravelsen. Theo var også klar over det. Sist vi var her, satt vi der, sa han og pekte...
Mange enker og enkemenn der, helt sikkert. Kjente ikke så mange i kirka. Men iallefall var vi ikke mange unge enker. Føles urettferdig, at vi skal være der. Sitte der, høre navnet bli lest opp.
Kirkegården var vakker, mange, mange tente lys og lykter ved gravene i en mørk og fin kveld. Rørende.
Søndag 3.november startet med kake, lys, saft, ballonger, sang og gave på senga!
Hipp hurra for Theo, 5 år!
5 år siden du lille mann kom til verden 10 minutter over 6 på morgenen. Med gulmørk hud, ditt svarte hår og mørke øyne. Nydelige lille gutten våres!
23 dager før din termin kom du som bestilt. Litt tro på at det er mye vi ikke vet mellom himmel og jord: Vi tror Snåsa-mannen hadde et ord med i laget, og hjalp deg på veien, slik at pappan din skulle få være med på fødselen før innleggelsen på Riksen og den planlagte Stamcelletransplantasjonen. Hadde du ventet til terminen, hadde pappa vært i full isolasjon på isolat på sykehuset... Du kom den dagen jeg hadde satt som ønske da jeg snakket med Joralf - klart vi tror det spiller inn! :-) Den dagen skulle jeg også få hjelp til framskyndelse av fødselen på Kongsvinger, men det trengtes ikke likevel! Skal si jordmor Åshild ble litt overrasket da hun kom på vakt på ettermiddagen!
Dette dagen i 2013, ble feiret med fest for gutta på Hestehoven!
5 år. Mye skjedde i vår historie i disse vintermånedene som kommer. Mange merkedager kommer etter denne.
Mamma og pappa (mormor og morfar) har vært her, ei hel uke. Mye som stod på handyman-lista fikk vi krysset av ved. Varmepumpa fikk ny viftemotor, og et tre, høyt som himmelen, måtte finne sin nye plass i vedskjulet! Og vi fikk så godt som all julegaveshopping unnagjort. Rart på mange måter å ha dem her, de har ikke vært her siden den tida i vår, da de reiste nordover igjen noen dager etter begravelsen.
Nå venter vi bare på at de skal komme tilbake til jul, det gleder vi oss til.
Og nå er adventstida rett rundt hjørnet.
Hei igjen. Nå har jeg vært enke i nesten 2 mnd... Jeg tenker av og til at akkurat i dag føles det litt lettere...men så kjenner jeg etter at det faktisk ikke er lettere likevel, bare innbilning det... Vi har også hatt allehelgens-helg med opplesning av navn i kirken. Vi hadde da med minstejenta vår på 15 mnd, og det blei da en nesten lystig affære, i og med at hun ELSKER å springe fra både meg og storesøster på 7... I begynnelsen av november hadde min mann og kjæreste bursdag... Alt dette, pluss å slenge på en farsdag inni der også, har gjort at det har vært mye merkelige følelser og opplevelser de siste par mnd.. Hverdagen går vel sånn noenlunde ok, men jeg får meg liksom ikke til å rydde bort ting og klær som tilhørte min mann, og jeg spyr nesten av alle krefthistoriene vi leser og hører om bortimot hver eneste dag.Jeg har gått på et såkalt livslyst-kurs noen uker nå, og det er også for så vidt greit å møte andre som har mistet en ektefelle... Men helt ærlig? Av 23 kursdeltakere er den yngste 54 år, med voksne barn... Det er faktisk ingen andre som kan sette seg inn i min situasjon der, jeg ser at når jeg forteller at jeg har en 1-åring og en 7-åring så syns alle så veldig synd i meg....selv om de selv har det veldig vanskelig. Puh, dette ble en utblåsning på en stusselig lørdagskveld. Jeg vil bare si at jeg stikker innom deg av og til, og det gjør godt å se at det går bra med dere, det vet jeg at det gjør med oss også... får bare stå på!:) Mvh Gunnvor
SvarSlettHei, Gunnvor! Så hyggelig, tross alt, at du stikker innom av og til. Ja, det går bra med oss, tida går og vi aksepterer livet slik det er. Selv om det dog en gang i blant, og plutselig som lyn fra klar himmel, er der igjen. Den vonde følelsen av savn og vemod. Alt vi må klare sjøl, du og jeg, alt vi ikke VIL kklare, men MÅ. For oss nærmer det seg 8 måneder nå, og jeg kjenner meg igjen i det du beskriver etter 2 mnd. Som du sikkert har lest, var vi på Montebello i sommer, med "likesinnede" med barn, det anbefales på det sterkeste. Selv om det er lenge til sommeren. Gir deg mailadresse igjen, om du vil: vskarsta@online.no.
SvarSlettVi har en del til felles... Klem, Åse Elin